Franky bodde i et hoppeslott på landsbygda i nordre Canada. Han var altetende og hadde en geit som het Siri. Han elsket Siri så høyt at han skrev i testamentet sitt at Siri skulle overta alt han eide når han døde. En dag døde han, og Siri la seg oppå testamentet innerst i hoppeslottet.
Sommeren gikk over i høst og det blåste opp til århundrets storm i nordcanada. Det var som om hele grønnlandsisen la seg mot vest og hoppeslottet fløy gjennom luften og over stillehavet. Etterhvert stilnet stormen, og Siri levde dagene på havet. Hun spiste flyvefisk som hoppet opp i hoppeslottet og drakk dampen fra hvalene som pustet henne frekt oppi fjeset.
Så en dag tok hun saken i egne hender, og med testamentet i kjeften svømte hun til nærmeste kontinent. Siri ankom Japan og måtte stå en uke i karantene før hun kunne bli klappet av grensevakta. Vakta, som hadde gått på universitetet i Odense, leste testamentet og fikk fullstendig bakoversveis.
-Siri du er jo en millionærgeit. Du eier halve Canada og tømmerbedrifter for en milliard, du eier 700 bygårer og litt av Mongolia også! Kom la oss drikke sake og feire. Du er geit, du er rik, jeg er her, du er der.
Slik endte det at Siri levde sitt liv i sus og dus. Hun ble geitekjendis og fikk frierbrev fra Ukraina og Vestfold. I Japan lagde de en offentlig høytidsdag der alle fikk fri for å sette geiter fri. I Venesuela døpte de om nasjonaldagen til "Siri-day", og i stedet for millitærparade, kledde alle seg ut som rike geiter og hadde den beste tiden i sitt liv. I Chile satte de opp musikaler om geiter i hoppeslott og flyvefisk. Siri, som satt i Vancouver så ut av vinduet og smilte. Men hun savnet Franky, og en dag da hun var ute og gikk så hun et hoppeslott. Hun la seg innerst i kroken og døde. Da kom Franky, tok henne i hornene, og sa; Siri, nå ser vi litt på trærne sammen.
Fin
